RIGET 1 – Fredag 27. februar
klokka 21.00
Regi: Lars von Trier
Nasjonalitet: Danmark
Produksjonsår: 1994
Lengde: 4 timer og 40 min
Distribusjon: Fidalgo
Såpe, skrekk og komedie á la von Trier!
Med Riket tok Trier både kino- og
TV-publikum med storm. Opprinnelig kun ment som en TV-serie, en ironisk
såpeopera om livet på Københavns Kongelige Rikshospital, på folkemunne kalt
"Riket", har den fire og en halv timer lange kinoversjonen gått sin
seiersgang verden rundt. Da filmen hadde premiere (på kino) under
filmfestivalen i Venezia høsten 94, gikk det gjetord om årets sensasjon.
Italienske anmeldere skrev at de hadde vært vitne til en åpenbaring, til
fødselen av en ny mester av den visuelle kunsten. New York Post skrev at om man
bakte sammen Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman til en person, ville
resultatet bli Lars von Trier.
Alt fra Rikets hovedrolleinnehaver - den svenske nevrokirurgiske overlege
Helmer (mesterlig spilt av Ernst Hugo Järegård) - ankommer sykehuset og
demonterer sine hjulkapsler, til han står på taket av sykehuset og brøler det
nå smått klassiske "Danskjävlar!!", gjennomsyres de til tider nifse
hendelsene på hospitalet av en mørk humor som sender tankene hen til Kubricks
The Shining. Andre inspirasjonskilder har vært de første episodene av Twin
Peaks og de amerikanske "reality" TV-seriene Hill Street Blues og
Homicide.
Selv om Trier hevder at Riket kun er gjort av kommersielle grunner, er
parallellene til klassisk såpe så karikerte at det er umulig å ta dem på alvor.
Både karakterene, spillestilen og ikke minst formspråket i Riket gir
assosiasjoner i helt andre retninger enn mainstream TV. For her er jump cuts,
aksebrudd og bevisst ussel lyssetting mer regelen enn unntaket. Og man tar seg
i å undres hva trauste Danmark Radio tenkte da de fikk se gjennom de første
femten minuttene. Men så skjer noe merkelig: Det danner seg etter hvert en egen
estetikk ut av alle bruddene, og man sitter og fryder seg over at Trier gjør
som han gjør. For hele tiden har skuespillerne replikker, blikk og en
tilstedeværelse som avslører at det ligger adskillig hjerne og geni bak dette
tilsynelatende usle verket. Oppå det hele gir denne totalt anarkistiske stilen
plutselig uttelling for Triers alltid tilstedeværende mørke humor - som mange
tidligere har forvekslet med hovmod og arroganse.
Denne filmen har med seg et spekter av de mest kjente
skuespillerne i Danmark.